Traumekunnskap

Vi har mer enn nok kunnskap. Når skal vi handle?

Noen tekster jeg refererer til er så viktige for meg, og så i tråd med mine egne fanesaker, at jeg har behov for å sitere så godt som hele teksten. Dette er en av de tekstene.

I lys av BTs artikkelserie «De ødelagte» (se to av artiklene her og her), om konsekvensene av seksuelle overgrep mot barn, skrev psykolog og forsker Iris M. Steine her treffende og godt en kronikk i BT 16. januar 2019. Hun skriver om hvordan samfunnets innsats for å forebygge vold og overgrep mot barn ikke står i forhold til problemets omfang og konsekvenser.

Sitat fra teksten:

«Den siste tiden har BT gjennom forbilledlig journalistikk rettet søkelyset mot seksuelle overgrep, vold og omsorgssvikt mot barn. Det er et tema som burde engasjere oss alle, og som burde mobilisere ministre fra Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet til koordinert handling.«
«Samfunnets innsats for å forebygge vold og overgrep mot barn står ikke i forhold til problemets omfang og konsekvenser.«
«Effektstørrelsene som er funnet for sammenhengen mellom å bli utsatt for en kombinasjon av flere ulike typer mishandling og traumatiske hendelser i barndommen og helseproblemer senere i livet, tilsvarer effektstørrelsene som er funnet for sammenhengen mellom røyking og kreft.
En vesentlig forskjell er at da dokumentasjonen av sammenhengen mellom røyking og kreft ble publisert i 1964, så utløste dette massive medisinske og juridiske bevegelser som på sikt førte til en stor nedgang i både røyking og lungekreftrelaterte dødsfall.«
» Tilsvarende har ikke skjedd når det gjelder forebygging av vold og overgrep mot barn, til tross for den veldokumenterte sykdomsbyrden knyttet til slike hendelser.«
» Det finnes skolebaserte informasjonsprogrammer som gir barn kunnskap om hva vold og seksuelle overgrep er, og hvem de kan si fra til dersom de selv eller noen de kjenner har opplevd det. Dette er viktig kunnskap for barn fordi de ofte ikke forstår hva de blir utsatt for. De mangler også begreper for å si fra, og de vet ikke hvem de kan si fra til.
I dag gjennomføres slike programmer i regi av stiftelser som støttesentrene mot incest og seksuelle overgrep og Stine Sofies stiftelse, men kun en liten andel av landets skoler nås. Skolebaserte informasjonsprogrammer bør innføres i alle barnehager og skoler på landsbasis, og evalueres gjennom forskning.«

Og her er Inga Marte Torkhildsens politiske kommentar til saken, funnet på hennes facebook-side. Utdrag fra kommentaren: «Nå har jeg nilest den nye regjeringserklæringa. Ikke SPOR av denne kunnskapen i helsekapitlet! Ingen ting om vold og overgrep mot barn i omtalen av folkehelse. Ingen ting i omtalen av primærhelsetjenesten. EN setning i omtalen av spesialisthelsetjenesten. Selv ikke i omtalen av rusomsorg og psykisk helsevern har de klart å løfte denne kunnskapen inn. Tenk at våre myndigheter fortsatt, etter så mange år med forskning som viser hva dette handler om, kan være så BAKPÅ i et så viktig spørsmål.»

————–

… Men se her, her kommer jammen en positiv utvikling 😊😊👍…

6.mars 2019 melder NRK:

Her kommer det frem at Bufdir arbeider med å utvikle nettsiden jegvet.no, laget for lærere i barnehage og skole. Betaversjonen er ute nå.

På jegvet.no står det at opplæringsressursen «Jeg vet» er utviklet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i samråd med Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og læringsplattformen Salaby.no.

«Jeg vet» er en kunnskapsbasert læringsressurs for alderstilpasset opplæring om vold, overgrep og mobbing i barnehager og skoler. «Jeg vet» skal bidra til at barnehager, grunnskoler og videregående skoler har et voldsforebyggende opplæringstilbud som fremmer livsmestring – og er systematisk, kunnskapsbasert og nasjonalt likeverdig.

Innholdet i «Jeg vet» bygger på innsiktsarbeid og dialog med barn, ungdom og ansatte i skoler og barnehager. Alt materialet i læringsressursen er forankret i forskningsbasert kunnskap, og er utviklet i tett samarbeid med fagekspertise på voldsområdet.

Ressursen skal gi barn og unge kunnskap om og forståelse for:

  • ulike former for vold, mobbing og seksuelle overgrep
  • hvilke rettigheter barn og unge har for vern mot vold og overgrep
  • hvem man kan snakke med og hvor man kan få hjelp

«Jeg vet» er temabasert, og kan brukes i mange fag. Alt innholdet i «Jeg vet» er forankret i rammeplan for barnehager og skolens læreplanverk. Det er lagt opp til at det brukes om lag to undervisningstimer til denne dialogen/opplæringen i semesteret. Ressursen er gratis å ta i bruk, og krever ingen innlogging.

——————–

Konsekvensene av barndomstraumer: Kvalitetsrik innføring i traumepsykologi

I Regjeringens NOU 2012:5 skrev psykolog Arne Blindheim et kapittel om ettervirkninger av traumatiserende hendelser i barndom og oppvekst. Her gir han en god og grundig innføring i konsekvensene traumer og omsorgssvikt kan ha for hjernens utvikling og fungering, samt hvilke utslag dette kan gi for et menneskes personlighetsmessige utvikling og fungering. Han skriver om hvordan strukturell dissosiasjon av personligheten utgjør kjernen i traumatisering. I tillegg skriver han om desorganisert tilknytning, vansker med affektregulering, angst og utrygghet, samt vansker i relasjon til både seg selv og andre mennesker. Jeg mener dette er en god og grundig innføring som alle som skal jobbe med traumerelaterte problemstillinger bør ha kjennskap til.


Traumepsykologi: Gode undervisningsfilmer

Psykologspesialist Dag Nordanger har laget en rekke gode opplysningsfilmer , bl.a. om hvordan hjernen reagerer på skremmende erfaringer, om samspillet mellom aktiveringssystemet og reguleringssystemet, om hyper- og hypoaktivering og om toleransevinduet. Se dem her!

Screenshot_20170823-223624


Seksuelle overgrep: God opplysningfilm for barn

Seksuelle overgrep er dessverre et mye større og mer omfattende problem enn det jeg opplever at vi som samfunn er i stand til å ta inn over oss og ta skikkelig grep i forhold til. Denne opplysningsfilmen er laget av to bergensstudenter. Tenk om alle landets skolebarn (og kanskje også barnehagebarn tenker jeg) kunne fått se denne! Tenk om det kunne forhindret om så bare ett liv fra å bli ødelagt, bare gitt ett enkelt utsatt barn mot til å gi beskjed til en voksen de stoler på! Og sannsynligvis ville det hjulpet mange mange flere.



Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere liker dette: