Hva er emosjonsfokusert terapi?
Emosjonsfokusert terapi er en terapiform basert på humanistisk psykologi. Humanistisk psykologi legger vekt på forståelse av enkeltmennesket på dets egne premisser. Personens egne opplevelser, valg og verdier gis her vesentlig betydning.
Emosjonsfokusert terapi er en behandlingsform som tar utgangpunkt i følelsenes sentrale funksjon i menneskers liv.
En emosjonsfokusert terapeut vil møte deg som pasient med respekt, trygghet og aksept. Han eller hun vil gjennomgående gå inn for å forstå deg «fra innsiden», det vil si å leve seg inn i dine følelser, opplevelser og ditt perspektiv på verden. Dernest vil en emosjonsfokusert terapeut forsøke å hjelpe deg med å akseptere, tåle og gi mening til følelsene dine, samt å hjelpe deg å bearbeide smertefulle erfaringer og løse opp i indre emosjonelle konflikter.
Gjennom å bearbeide fastlåste, vonde følelser vil du etter hvert kunne oppleve å få kontakt med følelser som gir høyere grad av trygghet, styrke og ro på innsiden. Dette kan jo høres flott ut, men det skal sies at dette kan være hardt arbeid. Underveis i prosessen kan det kjennes verre før det blir bedre.
Det endelige målet for emosjonsfokusert terapi er at du som pasient skal kunne bruke følelsene dine til å kjenne og forstå deg selv bedre, og at du på den måten lettere skal kunne jobbe for å få dekket dine emosjonelle behov livet gjennom.
Som emosjonsfokusert terapeut tenker jeg at når hver enkelt person tar ansvar for å dekke egne emosjonelle behov er det også større sannsynlighet for at vi kan fungere bedre sammen, både i nære relasjoner og i samfunnet som helhet. Når mennesker i motsatt fall går med mye smerte og store udekkede emosjonelle behov på innsiden, øker det risikoen både for konflikter med omgivelsene og for at enkeltmennesker i eget liv tyr til uhensiktsmessige strategier for å flykte fra vonde følelser. Eksempler på slike strategier kan være overdreven grubling eller bekymring, somatisering (kroppslige «vondter»), overspising eller sulting, overtrening, rus, tvangstanker /tvangshandlinger, eller det å gjøre seg følelsesmessig «flat» og utkoblet.
Hva er poenget med følelser?
Fra naturens side er vi alle utstyrt med et bredt spekter av følelser. Forskerne har ikke blitt enige om hvor mange såkalte «grunnfølelser» vi har, men noen hovedkategorier som mange kan enes om er følelser som glede, tristhet, sinne, frykt og skam.
Hver følelse har sin kroppslige uttrykksform. Du kan kanskje kjenne deg igjen i tyngden som kjennes i bryst og hode når du er lei deg, den varme energien som kan gå gjennom armer og ben når du er sint, og hvordan hele kroppen kommer i helspenn og alarmberedskap når du er redd? For ikke å snakke om hvordan sommerfuglene i magen flakser rundt når du er nervøs, og hvordan det kan kjennes som at blodet bobler og bruser når du er glad og opprømt?!
Videre sier vi at hver følelse er knyttet til sentrale handlingstendenser. Det vil si at hver følelse gir oss lyst til å handle på ulike måter. Dette ser vi tydelig hos små barn: Sinne får dem til å vræle og skrike, glede får dem til å le hjertelig, tristhet setter i gang tårer og gråt, og frykt får dem til å gjemme seg og søke tilflukt.
For barn er slike tydelige følelsesuttrykk viktige signaler til omsorgspersonene deres. Eksempler på dette er at gråt skal vekke empati og gi omsorgspersonene motivasjon til å gi barnet omsorg og trøst, delt glede styrker det emosjonelle båndet mellom barnet og dets nærmeste, og uttrykk for sinne og selvhevdelse skal hjelpe barnet å løsrive seg fra omsorgspersonen og utvikle sine egen vilje og identitet.
Etter hvert som barn vokser til og hjernene deres utvikler seg, lærer de å dempe slike sterke følelsesuttrykk for å passe inn i kulturen og normene i samfunnet. Dette har absolutt en hensiktsmessig funksjon; Det er ikke bra for en voksen person å gå med følelsene sine «utenpå» hele tiden. Vi trenger å selv kunne velge hvem vi skal vise våre ekte følelser til, og på hvilken måte.
Til tross for at voksnes følelsesuttrykk med dette blir mer begrenset, kan følelsene likevel kjennes sterke og mektige på innsiden. Når følelsene våre kjennes så tydelig i kroppen er det ikke bare for å plage og stresse oss, selv om det av og til kan oppleves slik når tilværelsen kjennes kaotisk og overveldende. Fra naturens side er nemlig følelsene – ikke bare i barndommen, men hele livet gjennom – ment å fungere som signaler som motiverer oss til handlinger som kan sørge for å dekke våre sentrale emosjonelle behov.
Noen eksempler på emosjonelle behov som følelsene vil hjelpe oss å dekke, er at sinne skal hjelpe oss å selvhevde og sette sunne grenser rundt oss selv, tristhet er til for å hjelpe oss å få den omsorgen vi trenger fra oss selv og andre, og frykt skal hjelpe oss å søke trygghet og beskytte oss fra fare.
Når følelsene ikke kjennes som hjelpsomme, men i stedet skaper bry og vansker for oss, er det som regel gode grunner til at det har blitt slik.
Ingen går gjennom livet uten å bli såret og oppleve svik og nederlag fra sine omgivelser, eller å oppleve ulykker, sykdom og død. Slike erfaringer kan skape sterke smertefulle følelser som trenger å få oppmerksomhet og bli bearbeidet.
Familiens og samfunnets holdninger til følelser har sterk påvirkningskraft på hvordan våre egne holdninger til følelsene våre formes og utvikler seg. Der uttrykk for tristhet eller frykt blir betraktet som svakhet, eller der uttrykk for sinne og selvhevdelse blir møtt med sanksjoner som ignorering eller kritikk, kan de sunne følelsesuttrykkene fort bli erstattet av vond skamfølelse. Skam kan være hensiktsmessig for hjelpe oss å ivareta vårt behov for å høre til, å ikke bevege oss for langt fra «flokken». En tilværelse med skam som overskygger alle andre følelser er imidlertid en smertefull tilværelse. Det å ikke få den hjelpen og støtten av andre som vi har behov for når livet stormer, kan gi sterke følelser av sårbarhet, ensomhet og tristhet.
Med støtte og hjelp fra viktige andre kan en del vonde opplevelser leges og bearbeides, og livet kan gå videre. Noen ganger blir belastningene imidlertid så store, eller ressursene som finnes i omgivelsene strekker ikke til for å dempe de emosjonelle smertene. Da kan det være godt å få hjelp av en terapeut til å bearbeide det vonde og få mulighet til å kjenne deg roligere, sterkere og tryggere igjen.
Emosjonsfokusert terapi er den terapiformen jeg har mest trening i og erfaring med fra min kliniske praksis. Jeg vil absolutt si at det er den terapiformen som ligger mitt hjerte nærmest og som jeg bruker ukentlig, både i individualterapi, parterapi og foreldreveiledning.
Kristin Hannevik Fyhn, 16.11.2020.
Om Emosjonsfokusert terapi. For alle interesserte. Fra IPRs nettsider.
————
Emosjonsfokusert terapi (EFT): Informativ og god tekst
Flott tekst om hvordan emosjonsfokusert terapi kan bidra til endring og vekst. Skrevet av gode kolleger ved Institutt for psylologisk rådgivning i Bergen/Oslo, psykologene Jan Reidar Stiegler og Aksel Inge Sinding.
Emosjonsfokusert terapi, fagessay. Denne egner seg kanskje først og fremst for terapeuter. Godt fagessay av Jan Reidar Stiegler, i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 50, nummer 8, 2013.
Folk Om: «Feil følelse»
Alle disse følelsene……som kan slite oss fullstendig ut og kjennes heelt feil. Men som det går an å få hjelp til å forstå og finne ut av. Og når følelseskompasset fungerer som det skal kan livet bli rikere og litt mer forståelig. (Inntil neste store emosjonsbølge treffer oss….og sånn går nå dagene…😉)
Folk Om hentet inn tre av mine gode kolleger ved IPR, Bente Austbø, Vanja Hjelmseth og Anne Hilde Vassbø Hagen, samt mange modige mennesker som var villige til å gi litt av seg selv og være åpne om sitt eget strev. Sammen gir de et innblikk i hvordan man kan jobbe med de vanskelige følelsene gjennom emosjonsfokusert terapi.
Se alle episodene her.
Emosjonsfokusert terapi ved spiseforstyrrelser
Nydelig tekst om hvordan emosjonelle problemer kan utvikle seg til spiseforstyrrelser og andre symptomlidelser. Og om veien ut igjen. Skrevet for ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser) av min fine og dyktige kollega ved Institutt for psykologisk rådgivning, psykologspesialist Hanna Aardal.
Psykisk helse og psykoterapi. Mine anbefalinger. 